Hva lærte vi av Europas mest innovative by?
Visste du at Linköping i Sverige er kåret til Europas mest innovasjon by? Dette måtte vi finne mer utav og se hvordan Norge kan lære av hvordan de jobber frem gode prosjekter, løsninger og bedrifter fra idé til lansering i marked.
Hva lærte vi? Stikkord: De snakker ikke om samarbeid - de gjør det.
Fra 16. til 19. september 2024 dro en delegasjon fra Norge til Linköping for å lytte, lære og dele perspektiver med Linköping. Siden Linköping nylig ble kåret til Europas mest innovative by, var det et perfekt sted for Norge som ønsker å satse mer på den raskt voksende romsektoren.
(foto: Linköping Science Park)
I delegasjonen fra Norge deltok 30 representanter fra Nordland fylkeskommune, Andøya Space, Andøy kommune, Bodø kommune, New Space North, Innovasjon Norge, Invest in Nordland, Kunnskapsparken Bodø, Egga Utvikling, Kupa, Norwegian Space Cluster, ESA-BIC-klyngen, Kjeller Innovasjon og Fabrik. Det var også representanter fra Linköping Science Park, Linköping kommune og region.
Med ordene til astronaut Marcus Wandt: "Ikke si at noe er umulig før du vet at det er det," åpnet ordfører i Linköping, Mikael Sigfridsson de to dagene. Sigfridsson trakk fram byens ekspertise innen cybersikkerhet og forsvar, med selskaper som Saab, som spiller en viktig rolle i å holde sikkerheten i fokus i Linköping, og at de hadde som grunnholdning at ingen kan få til et slikt økosystem alene.
“I Linköping snakker vi ikke om samarbeid - vi gjør det. Hver dag - hele tiden.”
(Foto: Space Inkubator)
Vi fikk møte Malin Ljung, som jobber med forretningsutvikling i Linköping kommune, holdt deretter en presentasjon om hvordan byen har blitt kåret til Europas mest innovative by, en tittel de fikk av EU-kommisjonen gjennom iCapital-prisen. Lena Miranda, administrerende direktør i Linköping Science Park fortalte om viktighetene av klyngearbeid for å skape innovasjon. Klyngene AI Sweden, IoT World og Visual Sweden har gjort Linköping til en leder innen banebrytende teknologi. "Disse klyngene representerer høydepunktet av vårt innovasjonssystem," sa hun, og forklarte hvordan de samler ekspertise fra akademia, industri og samfunn for å ikke miste en eneste god idé og løsning.
På dag to delte Leif Haglund, strategisk rådgiver i Maxar, også innsikt i hvorfor Linköping har tatt en global posisjon innen bildeanalyse, med Maxars satellittbilder brukt i store internasjonale hendelser, som katastrofehåndtering og militæroperasjoner i Ukraina. Han understreket viktigheten av langsiktige investeringer i teknologi og samarbeid mellom universiteter, næringslivet og offentlige etater.
(Foto: Space Inkubator)
Vi besøkte også LEAD Business Incubator, hvor vi møtte Martina Hegestig og Björn Lindeberg, for å lære hvordan deep-tech startups utvikles og støttes i regionen. LEADs rolle i å fremme nye forsvarsteknologier var særlig interessant for delegasjonen, spesielt med tanke på Sveriges nylige medlemskap i NATO og mulighetene for økt samarbeid i disse sektorene.
Hva er forskjellen mellom Norge og Sverige?
1. Sterkt fokus på forskning og utvikling (FoU): Sverige har lenge prioritert forskning og utvikling og har en høyere andel av BNP brukt på dette enn Norge. De har også sterke bånd mellom akademia, næringsliv og offentlige institusjoner, noe som legger til rette for innovasjon og kommersialisering av forskning.
2. Innovative næringsklynger: Sverige har utviklet sterke bransjeklynger, som teknologi- og bilindustrien i Göteborg, samt teknologiselskaper som Spotify, Klarna, og Ericsson i Stockholm. Disse klyngene tiltrekker seg talenter, investorer og etablerer samarbeid som stimulerer til innovasjon. Norge har også næringsklynger, men de er ofte mer knyttet til råvarer og energi, som olje og gass.
3. Støtte til startups og teknologiselskaper: Sverige har et mer omfattende økosystem for oppstartsbedrifter, inkludert bedre tilgang til venturekapital og en kultur for å ta risiko i teknologi- og innovasjonssektoren. Landet har flere investeringsfond og englenettverk som aktivt støtter oppstartsbedrifter og nytenkende selskaper, mens Norge tradisjonelt har hatt en mer konservativ tilnærming til risikokapital.
4. Historisk avhengighet av naturressurser i Norge: Norge har lenge vært en oljenasjon, og landets økonomi har vært sterkt preget av råvaresektoren. Dette har skapt mindre press på å utvikle andre innovative sektorer. Selv om Norge nå jobber med å diversifisere økonomien og investere mer i teknologi og grønn innovasjon, har Sverige hatt en lengre tradisjon for å satse på teknologi og kunnskapsbaserte næringer.
5. Ingeniørkultur: Sverige har en sterk entreprenørskapskultur med fokus på nytenkning, mens Norge historisk sett har hatt en mer forsiktig holdning til risiko og nyskaping. Svenskene har i større grad vært villige til å satse på teknologi, samt godta og lære av feiltrinn.
6. Internasjonalt fokus: Svenske selskaper har ofte et globalt fokus fra starten av. De tenker tidlig på hvordan de kan skalere og konkurrere internasjonalt, noe som gir dem et forsprang i forhold til selskaper som er mer lokalt orientert.
7. Sterk offentlig støtte for innovasjon: Sverige har en rekke programmer som aktivt støtter innovasjon og teknologiutvikling. Innovasjonssystemer som Vinnova (Sveriges innovationsmyndighet) spiller en stor rolle i å koble bedrifter med akademia og offentlige midler for å stimulere til innovasjon.
Det ble gode og nyttige samtaler i delegasjonen også, på hvordan vi kan forsterke samspillet mellom satsinger, planer, program og klynger slik at Norge får mest mulig drakraft for å nå sine mål som romnasjon.